Egenferd i Femundsmarka- båltyper på tur

Turer i Femundsmarka er velkjente for å inneholde bålfyring, i alle fall etter man har sett Lars Monsen på fjernsynsskjermen. Skal man lage bål er det viktig å finne ved som enten ligger på bakken eller som allerede er visnet hen. Å etterlate seg et område med minst mulig synlige spor er et prinsipp som vi frilufslivsveiledere ønsker å etterstrebe. Derfor velger vi ved med omhu og graver en bålplass med omhu (Horgen, 2010).

 

Natt i Femundsmarka.

På sommeren kan det være fint å grave vekk litt torv før man fyrer opp bålet. Steiner under eller ved siden av kan også være kjekt for å ikke skade vegetasjonen. Etter bålet er ferdig utbrent kan man legge på torven igjen, og dette vil gro tilbake over tid (Horgen, 2010). På vinteren kan det av og til være greit å lage bålet oppå en snøhaug og la det brenne nedover. Eventuelt bør man grave både sittegropa og bålgropa ned til bakken, men dette vil da ødelegge vegetasjonen. Et triks kan være å lage bålet over noen grove og fuktige tømmerstokker eller steinheller.

Bål ble det mye av.

Gran og furu er gode tresorter for å lage bål ute i naturen. Lauvtresortene er godt impregnerte og råtner innenfra og ut (Hagen, 2008). Dog er tørket bjørkeved god bålved, men det er sjelden man får tørket veden så godt under en skogstur. Likevel skal vi ikke glemme bjørkeneveren som er utmerket til opptenning.

Det finnes et utall av ulike båltyper, men her har jeg prøvd å gjøre rede for noen av dem:

Pagodebål - kanskje det bålet som er det letteste å lage og lettest å få fyr på. Man legger to stokker parallelt med litt mellomrom. Oppå dem legger man to andre på samme måte, bare på tvers. Slik fortsetter man noen lag. I midten legger man fliser, tynne kvister og never, gjerne i en pyramideform, som opptenning. Denne båltypen er godt egnet til å lage mat på, siden det brenner kraftig og har høy varmeutvikling.

Pagodebål (Foto: Erstad, U.Å.)

Vinterbål. Brukes naturligvis ofte på vinteren. Man legger ganske enkelt stokker ved siden av hverandre nederst, før man legger et nytt lag på tvers av laget under. Slik kan man lage så mange man ønsker. Øverst legger man flis, kvist og lignende og fyrer opp på toppen av bålet. Et lite triks kan være å legge flis og never mellom lagene nedover. Tanken er nå at glørne skal falle nedover og antenne lagene under, samtidig som det nederste laget beskytter mot snøen.

Vinterbål (Foto: Erstad, U.Å.)

Pyramidebål - muligens vanligste båltypen. Her stabler man litt tykke kvister rundt og tynnere kvister, samt lettantennelige deler som tyri og never inni. Når man da tenner opp på de innerste delene vil varmen spre seg utover og oppover og antenne de tykkere stokkene ytterst. Når bålet er skikkelig antent kan man bygge på med nye stokker ytterst. En ting man må være obs på med et pyramidebål er at det er litt ustabilt og lett kan velte. I tillegg er det viktig å påse at det kommer nok oksygentilførsel og at kvistene ikke er for fuktige.

Pyramidebål (Foto: Erstad, U.Å.)

Det ble mange fine bålnetter i Femundsmarka for oss! :)

Referanser

Erstad, K (U.Å) Uteskoleaktiviteter. (internett) Tilgjengelig 

fra: http://home.hib.no/ansatte/ker/uteskoleaktiviteter/lage_bål.htm (Lest 25.05.2015)

Hagen, H (2008) Ingen tur uten mat. Oslo, Boksenteret.

Horgen, A. (2010). Friluftslivsveiledning vinterstid. Kristiansand: Høyskoleforlaget.