Risikomomenter knyttet til brevandring

Kameratredning er et tiltak som iverksettes dersom noen faller ned i en bresprekk.

Brevandring er en aktivitet som byr på både spenning og spektakulære naturopplevelser. Under et brekurs på Jostedalsbreen med HiSF i høst erfarte vi at det også er tilknyttet risiko mot brevandring. Å bevege og oppholde seg på bre og i høyfjellet medfører en viss grad av risiko. Hva er det som er så risikabelt med å bevege seg på en isbre? Det skal jeg drøfte rundt i dette innlegget.

Brekurset varte i fem dager med godvær der vi fikk utforske hele tre ulike utløpsbreer til Jostedalsbreen. Allerede første dagen på vei inn til Nigardsbreen diskuterte vi rundt begrepet "alpine farer" og den uskarpe grensegangen mellom objektive og subjektive farer. I nesten alle tilfeller har man seg selv å skylde på dersom en blir utsatt for et faremoment, man er rett og slett på feil sted til feil tid (Haslene, 2008). Flere ganger måtte vi stoppe opp og tenke og vurdere konsekvenser av tanker som "hva skjer om jeg snubler her?" eller "hva skjer om den steinen ovenfor meg løsner?". Farer finnes over alt på breen, og ikke minst på vei til breen (Haslene, 2008).

En deilig dag på Nigardsbreen.

Risiko er et produkt av sannsynlighet x konsekvens. Altså er det ingen risikomomenter til stede før momentet både har en viss grad av sannsynlighet og konsekvens (Bell, 2005). Risikomomenter som er aktuelle under brevandring kan være såkalte alpine farer som bresprekker, isfall, steinsprang, uvær, elvekrysninger og snøblindhet (Haslene, 2008). I tillegg må vi ikke glemme den menneskelige faktoren, og da tenker jeg spesielt på momenter som dårlig turplanlegging, utstyrssvikt, sviktende dagsform, uaktsomhet og dårlig kommunikasjon (Haslene, 2008). For å unngå å havne i en risikofylt situasjon bør man alltid før tur analysere hvilke risikomomenter som kan forekomme og hvordan forebygge en eventuell ulykke (Haslene, 2008).

Konsekvenstenking er nøkkelen til sikker ferdsel i fjellet (Bell, 2005). For å kunne tenke konsekvens kreves det erfaring, at man kjenner igjen situasjoner fra tidligere og alltid er føre var (Haslene, 2008). Naturen stiller de samme krav til alle, men den enkelte kan bedre sine forutsetninger for å gjøre farene mindre (Haslene, 2008). Det som er farlig for en, trenger ikke være farlig for en annen (Haslene, 2008). Velg tur etter evne, og glem aldri at det er naturen som er den sterkeste part.

Fåbergstølsbreen er vakker, samtidig som man skal ha respekt for den.

Så lenge man er ydmyk, tar forhåndsregler og erkjenner at brevandring er en risikofylt aktivitet er vi allerede der på riktig vei mot å gjøre denne aktiviteten tryggere for oss selv. Ved å ta et brekurs og bygge opp egen erfaring vil man med tid og stunder kunne kjenne igjen momenter som kan skape farlige situasjoner. Både på vei til og på selve breen finnes det en rekke momenter som er forbundet med risiko så lenge det finnes en viss grad av sannsynlighet og konsekvens (Haslene, 2008). Derfor er det viktig å være klar over hvilke momenter som kan skape farlige situasjoner og hvordan unngå dem. På denne måten vil vi kunne ferdes trygt på isbreene og få gode opplevelser så lenge disse fortsetter å eksistere.

Kart over Jostedalsbreen.

Kilder

Bell, R. (2005) Klatreboka - en komplett håndbok i klatring. Oslo: Orion Forlag.

Haslene, S. (2008) Breboka. Oslo: DNT Fjellsport.