Gapahuk og valg av leirplass

En fin leirplass med bålet i passe avstand til gapahuken.

Å kunne etablere en god leir er helt nødvendig for å kunne ivareta gruppens overskudd mens man er undervegs (Horgen, 2010). Stikkord knyttet til en god leir er komfort, varme og ly. Det er flere faktorer som spiller inn og ofte må man veie opp mellom disse. For eksempel om man helst vil ha det tørt eller helst ligge flatt. Gapahuk er en enkel form for bivuakk med tre vegger og en åpen som kun krever enkle redskaper for å settes opp. Vi skal se litt nærmere på hvordan vi setter opp en gapahuk og hvor vi kan finne et egnet sted for denne og leirplassen.

Under veilederturen med B3 Friluftsliv i år var et av målene for turen at vi skulle bygge gapahuk og være med i vurderingsprosessen om hvor vi skulle etablere leir. Vel oppe ved Helgasete tok vi først hensyn til Friluftslovens §9 i kapittel 1 (Lovdata, 2012), om at man ikke har lov til å telte nærmere bebyggelse enn 150 meter, og utenfor det som kalles innmark. Deretter vurderte vi hvor det var best å slå leir. Vi syntes at det å ligge tørt var viktigere enn å ligge på ujevnt underlag, men heldigvis fant vi en leirplass der begge ønsker ble oppfylt. En jevn flate på en ryggformasjon som drenerer vekk regnvann i forhold til i søkk der vann samles. I tillegg var det gode trær i nærheten for gapahukbygging og en allerede etablert bålplass.

Tradisjonell måte å bygge gapahuk på. Foto: Frode Svane.

Gapahuk i ulike høyder. Jo høyere, desto mer vindfang og mindre isolering.

"I leiren bør det også være en plass å kunne samles, både med tanke på det sosiale og det faglige" (Horgen, 2010, s. 231). Når man har funnet en tørr, flat og stor nok plass for overnatting og bålfyring må man tenke på hvor man skal sette opp gapahuken i forhold til vær og vind (Horgen, 2010). Gapahuken skal settes opp med den åpningen fra der vinden kommer, naturligvis for å skape ly (Horgen, 2010). Man kan lage en gapahuk på primært to måter. Den tradisjonelle gjør et kraftig innhogg i naturen ved å bruke trestokker og granbar som dekke. Den metoden vi benyttet oss av var ved bruk av presenning og tau (McManners, 2007). Presenningen festes med tau til fire trær for å lage skråtaket 45 grader (McManners, 2007). Høyden på den ene siden skal være i hoftehøyde og på andre siden skal presenningen gå helt til bakken, eventuelt presset ned med noen steiner, stokker eller plugger. Det er viktig at presenningen er stram for å unngå forsenking og innsjøeffekt (Horgen, 2010). Et triks er å feste et tau til forsenkningen i duken ved hjelp av en liten stein eller kongle og deretter lage en konveks form. I tillegg bør det være presenning på sidene og helst der man ligger for at alt skal bli så tørt og lunt som mulig. Om man tenner et bål (feks stokkild) rett utenfor åpningen vil man kunne få god varme inn i gapahuken. Selve gapahuken bør være omtrent 4 meter i lengde og like mange meter i bredden som det er personer. På vinteren kan man eventuelt bygge levegger på sidene ved hjelp av snøblokker (Horgen, 2010).

Gapahuk er en fin bivuakkform både på sommeren og på vinteren.

Kilder

Horgen, A. (2010). Friluftslivsveiledning vinterstid. Kristiansand: Høyskoleforlaget.

Lovdata (2012). Lov om friluftslivet [internett]. Tilgjengelig
fra: http://lovdata.no/dokument/NL/lov/1957-06-28-16 [Lest: 27.10.2014]

McManners, H. (2007). Overlev under alle himmelstrøk. Oslo: N.W. Damm & Søn.